I-D magazine, may 2010
mandag 31. mai 2010
lørdag 29. mai 2010
One of my current cravings
Men... Det begynner å grense til en sykdom. Jeg får rett og slett ikke nok av å sikle på vesker, drømme om å lukte på det fantastiske skinnet, lufte dem på ulike steder med ulike outfits. Hmm... Shallow, anyone? Jeg beklager, men jeg er en skikkelig materialist når det kommer til vesker (og en del andre ting). Det er ikke til å stikke under en stol det, nei... Akkurat nå har jeg blant annet lyst på denne herligheten av en Wang. Jeg synes fargen og krysningen mellom rock`n`roll-nagler og cowboy-pattern hører hjemme på armen min.
fredag 28. mai 2010
Cowboys Bag
Igår kom det en spennende eske da jeg sto på jobb. Den var tung og innholdet hardere enn normalt. Opp av esken trakk jeg fantastisk kule vesker fra et merke som heter Cowboys Bag som nå er til salgs på Samsøe & Samsøe i Bogstadveien og på Steen & Strøm. Det har kun kommet ett eksemplar av hver veske, så dette er virkelig noe for de som setter originalitet høyt. Jeg fant min favoritt veldig raskt, så den fikk bli med meg hjem. Veskene er i røfft skinn og i mange varianter. I tillegg er de fleste av dem unisex. Her er noen eksempler. Prisvennlige er de også! De ligger på rett over tusenlappen, hvilket jeg synes er en snill pris i forhold til at det faktisk er skinn! Kom innom for å sikre deg en - og fort deg, for det finnes som sagt bare èn av hver. Ok, det må også nevnes at de er kulere og flere i virkeligheten ;)
A hidden treasure.
Ahhh... Lykke, sweet lykke. Igår tok Han Fine & jeg over leiligheten vår - nå er den virkelig vår. Det var en merkelig følelse å stå i en tom leilighet og kjenne på følelsen av at jeg herved kan kalle meg "huseier". Lykkerusen toppen seg etter en kort tur på Clas Ohlson for å kjøpe stige og et brekkjern. Taket i leiligheten har nemlig vært senket, og vi har vært spent på hva som skjuler seg over de stygge 60-tallsplatene. Jeg tror, eller vet, at jeg skrek litt når det originalet taket kom til syne igår. Fantastisk stukkatur og en diger rosett i begge stuene (den ene stuen skal gjøres om til kjøkken). Jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Nå står det lange uker med oppussing foran oss. Jeg gru-gleder meg ettersom jeg har boende en liten Monica Geller inni meg som toppes av en tålmodigheten til en 5-åring. Samtidig blir det en helt ekstremt deilig følelse når vi endelig står i drømmeleiligheten vår, med rosa Nelliker på bordet. Ja, det er de første blomstene som skal få plass i den nye leiligheten. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg elsker dem. Imorgen er det jobbelørdag og IKEA på timeplanen. Looking forward too it. Og, etterpå skal jeg vise dere noe fantastisk du kan få kjøpt på Samsøe & Samsøe akkurat nå.
onsdag 26. mai 2010
tirsdag 25. mai 2010
craving for a bottle..
Jeg har så sinnsykt lyst på dette, jeg... Fra Bjørg. Noen som vil kjøpe det til meg? Jeg har ikke bursdag eller noe sånt... Jeg har bare innmari, innmari lyst på det. Kan kjøpes her, hvis noen lurte. Ikke det, nei... Da får jeg spare til det selv, da.
For ha det hengende rundt halsen min, det skal jeg.
foto: bjorgjewellery.com
mandag 24. mai 2010
Vind
Vinden leker med meg. Den tar tak, river meg i alle retninger, kaster meg opp i lufta før den griser meg ned i asfalten igjen. Den gjør det overlagt, og under full kontroll. Jeg blir stående, eller liggende, alt ettersom hva den bestemmer seg for, å skrike. Ikke fordi det gjør vondt, men fordi det er jævlig irriterende å ikke sitte på kontrollen.
Den nekter å høre på meg. Jeg ber den om å slutte, flytte seg til et annet sted, roe seg ned. Uten resultat eller antydning til tilbakemelding. Vinden har bestemt seg for å ta meg, og jeg har ikke noe annet valg enn å bøye meg for den.
Den slenger seg rundt meg så jeg blir døv og blind. Rasende slår jeg rundt meg samtidig som jeg prøver å holde skjørtet mitt nede og rundt beina mine. Det er krig, og jeg føler nederlaget allerede nå.
Vinden ler av meg. Blåser så håret mitt pisker meg i ansiktet og lager små arr. Krigsarr. Lyden er ikke til å stenge ute, den uler. Den får vindturbiner til å hyle, hvese som et spøkelse. Det er en deilig lyd, og jeg finner meg selv plutselig takknemlig overfor vinden. Hele debatten som tar for deg hvorvidt Norskekysten skal fylles av disse energigivende kjempene har jeg meldt meg ut av. De lager en vanvittig lyd, som jeg av en eller annen merkelig grunn elsker. Det er det jeg forholder meg til. Mer enn det engasjerer jeg meg ikke.
Jeg får lyst til å legge meg ned på bakken og drite i om vinden blåser av meg alle klærne, men den stopper meg. Den vil ha meg nærmere vannet. Takknemmligheten forsvinner og jeg blir sint igjen. Hvisker at jeg vil legge meg ned, at jeg har tapt, at jeg ikke orker mer. Men, vinden har bestemt seg for at jeg skal bade.
Jeg bader, eller rettere sagt, så plasker jeg og forsøker å holde hodet over vann. Vinden lager bølger, og bølgene samarbeider. De leker sammen. De er to mot èn. Vinden og bølgene mot meg. Og jeg taper. Jeg taper så øynene mine fylles med saltvann og munnen med sand som de to har skrapet opp fra havbunnen.
Krigen er over. Stillingen er 1 - 0.
(Dedikert til Tina som ville jeg skulle skrive om vinden.)
Den nekter å høre på meg. Jeg ber den om å slutte, flytte seg til et annet sted, roe seg ned. Uten resultat eller antydning til tilbakemelding. Vinden har bestemt seg for å ta meg, og jeg har ikke noe annet valg enn å bøye meg for den.
Den slenger seg rundt meg så jeg blir døv og blind. Rasende slår jeg rundt meg samtidig som jeg prøver å holde skjørtet mitt nede og rundt beina mine. Det er krig, og jeg føler nederlaget allerede nå.
Vinden ler av meg. Blåser så håret mitt pisker meg i ansiktet og lager små arr. Krigsarr. Lyden er ikke til å stenge ute, den uler. Den får vindturbiner til å hyle, hvese som et spøkelse. Det er en deilig lyd, og jeg finner meg selv plutselig takknemlig overfor vinden. Hele debatten som tar for deg hvorvidt Norskekysten skal fylles av disse energigivende kjempene har jeg meldt meg ut av. De lager en vanvittig lyd, som jeg av en eller annen merkelig grunn elsker. Det er det jeg forholder meg til. Mer enn det engasjerer jeg meg ikke.
Jeg får lyst til å legge meg ned på bakken og drite i om vinden blåser av meg alle klærne, men den stopper meg. Den vil ha meg nærmere vannet. Takknemmligheten forsvinner og jeg blir sint igjen. Hvisker at jeg vil legge meg ned, at jeg har tapt, at jeg ikke orker mer. Men, vinden har bestemt seg for at jeg skal bade.
Jeg bader, eller rettere sagt, så plasker jeg og forsøker å holde hodet over vann. Vinden lager bølger, og bølgene samarbeider. De leker sammen. De er to mot èn. Vinden og bølgene mot meg. Og jeg taper. Jeg taper så øynene mine fylles med saltvann og munnen med sand som de to har skrapet opp fra havbunnen.
Krigen er over. Stillingen er 1 - 0.
(Dedikert til Tina som ville jeg skulle skrive om vinden.)
søndag 23. mai 2010
lørdag 22. mai 2010
Week- day & end.
På torsdag var jeg på åpningen av Weekday og den nye Monki-butikken på Karl Johan. Endelig er Weekday å finne i Oslo, og med vintage attpå til! Goodie...
Pinse! Regn og sol om hverandre. IKEA på en lørdag som stengte kl. 1600 uten at vi visste det. Filmaften med meg selv fordi jeg føler for mitt eget selskap ikveld. Èn uke igjen til Tina blir den peneste mammaen jeg har sett. Shit, we are growing up... Jeg har også glemt å offesielt gratulere Tina og Håvard med ekteskapet. De tok en Carrie & Big and went down to city hall. Jeg synes det er helt fantastisk at de har startet en liten familie på ordentlig! Kall meg old fashion, men jeg er en av dem som fremdeles setter ekteskap høyt og virkelig synes at det symboliserer noe viktig. Det handler om at to mennesker har en seriøs intensjon om å dele resten av livet med hverandre, respektere hverandre og offentliggjøre det for hele verden å se. Gratulerer så mye, Tina & Håvard. Dere er marvellous!!
This is today's outfit:
sko: h&m
blondesokker: lindex
jumpsuit: designers remix
skjorte: weekday
hatt: accessories
veske: cèline
fredag 21. mai 2010
A hat that flies in the wind...
hatt: h&m fashion against aids
maxidress: h&m
sko: weekday
kortermed cardigan: whyred
veske: cala & jade
Idag leste jeg en artikkel om at de fleste store, internasjonale bloggerne får sine perfekte bilder tatt av sin kjære. Så jeg dro opp iPhonen min på vei hjem idag og hustlet Han Fine til å ta noen bilder av meg. Jeg poser, han synes jeg er en smule teit som poser, jeg sier at han skal få med hele antrekket, han vil hjem til xboxen...
Jeg nok ikke jeg blir en stor blogger av denne grunn, men jeg må jo innrømme at jeg personlig synes det er morsommere å følge med på bloggere som tar seg bryet med å hustle andre til å ta style-bilder fremfor å ta det i speilet. Men, hvis kjæresten/venninnen/foreldre/mannen på gata eller hvem det nå måtte være ikke er tilstede, så seff... Be my guest... Pose in front of the mirror and be happy, happy!
God helg alle sammen! Imorgen skal jeg på IKEA og drikke smoothies med Tina. Marvellous.
torsdag 20. mai 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
