mandag 24. mai 2010

Vind

Vinden leker med meg. Den tar tak, river meg i alle retninger, kaster meg opp i lufta før den griser meg ned i asfalten igjen. Den gjør det overlagt, og under full kontroll. Jeg blir stående, eller liggende, alt ettersom hva den bestemmer seg for, å skrike. Ikke fordi det gjør vondt, men fordi det er jævlig irriterende å ikke sitte på kontrollen.

Den nekter å høre på meg. Jeg ber den om å slutte, flytte seg til et annet sted, roe seg ned. Uten resultat eller antydning til tilbakemelding. Vinden har bestemt seg for å ta meg, og jeg har ikke noe annet valg enn å bøye meg for den.

Den slenger seg rundt meg så jeg blir døv og blind. Rasende slår jeg rundt meg samtidig som jeg prøver å holde skjørtet mitt nede og rundt beina mine. Det er krig, og jeg føler nederlaget allerede nå.

Vinden ler av meg. Blåser så håret mitt pisker meg i ansiktet og lager små arr. Krigsarr. Lyden er ikke til å stenge ute, den uler. Den får vindturbiner til å hyle, hvese som et spøkelse. Det er en deilig lyd, og jeg finner meg selv plutselig takknemlig overfor vinden. Hele debatten som tar for deg hvorvidt Norskekysten skal fylles av disse energigivende kjempene har jeg meldt meg ut av. De lager en vanvittig lyd, som jeg av en eller annen merkelig grunn elsker. Det er det jeg forholder meg til. Mer enn det engasjerer jeg meg ikke.

Jeg får lyst til å legge meg ned på bakken og drite i om vinden blåser av meg alle klærne, men den stopper meg. Den vil ha meg nærmere vannet. Takknemmligheten forsvinner og jeg blir sint igjen. Hvisker at jeg vil legge meg ned, at jeg har tapt, at jeg ikke orker mer. Men, vinden har bestemt seg for at jeg skal bade.

Jeg bader, eller rettere sagt, så plasker jeg og forsøker å holde hodet over vann. Vinden lager bølger, og bølgene samarbeider. De leker sammen. De er to mot èn. Vinden og bølgene mot meg. Og jeg taper. Jeg taper så øynene mine fylles med saltvann og munnen med sand som de to har skrapet opp fra havbunnen.

Krigen er over. Stillingen er 1 - 0.

(Dedikert til Tina som ville jeg skulle skrive om vinden.)

1 kommentar:

comment, please?