kunsten å parkere.

Det finnes en rekke måter å parkere på. Du har f.eks. den klassiske varianten der du kjører inn i en oppmalt rute, slik at bilene blir stående side om side. Velger du å parkere på denne måten, står du igjen overfor noen valg. Du kan enten svinge inn slik at fronten på bilen er det første som trer innenfor den som regel hvite firkanten, eller du kan ta en halvsving, for så å rygge inn. Velger du denne metoden bør du imidlertid være bevisst på at du får dårligere sikt bakover, og at du i større grad må ta i bruk sidespeilene. Dette kan være vanskelig, spesielt hvis du er litt lavere enn gjennomsnittet.

En annen form for parkering, som jeg skal ta for meg i denne teksten, er lukeparkering. Mange mener denne typen parkering er den vanskeligste innen sin sjanger. Det kan virke smertefritt å presse bilen sidelengs inn langs fortauet, men når sant skal sies krever det kløkt og erfaring.

Det finnes få virkelig dyktige lukeparkerere i Norge. Folk har dårlig tid, og lett for å ta ting for gitt i form av tanker som: ”Ja, fem minutter til tannelgetimen. Får vel skvisa bilen inn mellom de to der”. I slike tilfeller setter du noe på spill.

Med litt flaks og hyppig bruk av sidespeilene får du kanskje plass. Det kan imidlertid lett slå andre vei, og du kan ende opp med å pirke borti bilen foran eller bak slik at det blir etterlatt en bulk eller ripe signert med din lakkfarge.

Det kan også tenkes at du er så opptatt og opphisset at du ikke legger merke til at du har stengt bilen foran eller bak inne via å presse deg inn i en egentlig altfor liten plass. Av dette kan det komme to utfall. En: føreren av den innestengte bilen blir så hissig at han/hun rett og slett gasser på slik at din bil får en bulk og flytter seg de få centimeterne som gjør at han/hun kommer seg ut av sin luke. To: at den svært tålmodige føreren av den innestengte bilen rolig setter seg inn i førersetet, setter på P4 og venter til du kommer ut for å flytte din bil.

Det er mye synsing når det kommer til lukeparkering. Det er en øvelse som alle kan gi seg i kast med, med unntak av de som ikke har førerbevis. Innenfor denne typen parkering er det ofte diskutert hvordan en enklest skal komme seg fra A (du ser en åpen luke mellom to biler, og må komme deg sidelengs inn), til B (du og bilen er stødig plassert i luken uten at det lager trafikkork, bulker egen eller andres bil, eller skaper problemer når bilene rundt skal ut av sine luker). Det sies at det ofte er lettest å kjøre opp på siden av bilen som skal stå foran deg i luken, for så å vri rattet helt over, slik at du rygger langs bilen foran og halvveis inn i luken. Derifra må du rette opp, for så å svinge litt i motsatt retning slik at du ikke blir stående skjevt. Som regel må det flere forsøk til, mye pirking og øyemål.

Sinne og stress blir lett en faktor under øvelsesperioden når det kommer til lukeparkering. Når du sitter svett og forbanna med en opparbeidende kø som ligger på hornet bak deg, er det ikke lett å holde hodet kaldt, eller samle tankene. Slike situasjoner kan lett føre til nestenulykker for deg og din bil, samt en rekke banneremser og skjellsord rettet mot andre bilister eller publikum som har stoppet opp for å se etter hva som skaper kaos i den ellers så rolige sidegaten.

Det er vanskelig å gjøre alle til lags når det kommer til lukeparkering. Det krever øvelse og å våge å sette noe på spill, i denne sammenheng eget kjøretøy, samt andres og irritasjon.