pudder-lys

foto: Jimmy Bakius

Sart lys møter tynne bommullskjoler mens solen lager bacon av huden din. Sommeren er på vei. Sakte men sikkert kommer den krypende før den etser seg inn under vinterens solpudder og gjør deg brun. Varmen er trykkende slik at du svetter uten at du løper. Måkene skriker. Det gjør du også, kanskje ikke høyt, men inni deg. Delvis fordi det er så ufattelig deilig at tidenes lengste vinter er over, delvis fordi det er så jævla varmt.

Et tungt kjøttstykke byttes ut med en salat som smaker Italia. Du trenger ikke det ekstra fettlaget nå. Du angrer på at du ikke hutret deg gjennom vinteren som et levende sjelett når du ser deg i speilet, innser at slaget om "sommerkroppen-10" er tapt - at du må nøye deg med kroppen du har, i år som i fjor. Du rister på hodet, bestemmer deg for å gi faen, drar på deg en bikini og løper ut til vannet.

Det glitrer og du er fascinert over hvordan du ikke har kontroll over bølgene som skyller over deg, ødelegger mascaraen og gir deg sand i bikinitrusa når du sitter i strandkanten. Du, og resten av byen, har satt dere til på stranda, og prøver å late som om det ikke er irriterende å ligge som sild i tønne. Unger skriker rundt deg- hamrer med spader mot plastbøtter, fjortissene sier "serr" og "lissom" og snakker om hvem de er "keen på å pule" mens volumet på en eller annen Boomblaster dreper deg sakte.

Allikevel blir du liggende. Pulsen din hviler. Du smiler til den tomme salatbollen, legger deg på magen, putter inn øreproppene, skrur på det du synes er den beste musikken som finnes, og lar verden stå stille.

Fy faen, så sinnsykt digg...