En kjent lyd utenfor leiligheten til Han Fine og meg er lyden av godstog som banker mot skinnene, og flytoget som lager en slags susende lyd når det farer av sted med reiselystne passasjerer.
Jeg irriterer meg fryktelig over denne lyden, og Han Fine smeller igjen vinduet og skriker at vi må flytte - NÅ MED EN GANG!
Allikevel synes jeg det er noe sjarmerende med akkurat denne leiligheten - det er innenfor disse fire veggene vi har blitt kjent med hverandre. Ordentlig kjent. Det er her inne jeg har latt muren falle. Det er her han har kommet på innsiden av huden min, og her han har lært meg alt ifra verdensgeografi til at det å være i et forhold handler om å kommunisere - ikke bare på overflaten, men ordentlig, ærlig og nært...
Det er fryktelig skummelt, og ekstremt deilig at vi snart, forhåpentligvis, skal flytte. Så mange episoder av oss som gjemmer seg i disse veggene... Mens toget er det eneste som hører på.
Sv. Tack så mycket! Fina bilder här på bloggen med!
SvarSlett